Det største folkestyrte bærekraftsprosjektet

#OLNorge2030 er ikke bare en idrettsfest i 3 uker. Det er et 10-årig nasjonalt samarbeidsprosjekt hvor idrett, næring og politikere samarbeider for å nå FNs bærekraftsmål.

Vi skal i all hovedsak oppgradere eksisterende anlegg, eller ta i bruk allerede planlagte arenaer. Skal man oppnå FNs bærekraftmål om bærekraftige byer og samfunn må vi legge til rette for helårsanlegg for idrett og kultur. Det er ikke bærekraftig å bygge noe som ikke kommer lokalbefolkningen og breddeidretten til gode.

Gjennom å tenke innovasjon og infrastruktur kan man også forbedre samfunnet vårt. Planlagte bygg må så langt det lar seg gjøre være multiarenaer som flere idretter kan bruke både sommer og vinter. Paralympiske og olympiske vinterleker skal komme hele Idretts-Norge til gode.

 

Se kart

Idretten er den viktigste folkehelseaktøren i det norske samfunnet og det er hevet over tvil at idrett og fysisk aktivitet har positive effekter for samfunnet. FNs bærekraftsmål om god helse oppnår man ikke uten en satsing på nettopp idretten. Og den har i all tid vært preget av å ha gode forbilder for barn og unge.

Paralympics trenger ikke være et arrangement som arrangeres etter OL. Vi ønsker at det blir lagt opp til best mulig utnyttelse av anleggene. Det kan kanskje medføre at enkelte OL-grener blir arrangert under Paralympics og omvendt. Det er derfor viktig å finne samarbeidspartnere som har kompetanse innen dette feltet og som kan hjelpe oss videre i å utrede mulighetene for et bedre og annerledes OL.

Den samfunnsmessige betydning idrettsarbeidet har er enorm, og klarer vi å gjennomføre et rent OL der hele landet er med er det ikke bare viktig for alle som driver med idrett. Det er også viktig for mange rundt dem.  Oppmenn, foresatte, trenere, næringsliv, dugnadsånden. Verdiene og effektene rundt utøvelse av idrett er ubetalelig.

Et skifte er allerede i gang for å gjøre transport av mennesker og utstyr mer miljøvennlig. Et annerledes OL må gå foran for å vise at det er mulig å tenke bærekraftig. Å arrangere OL i et land som Norge med store avstander er en utfordring som vi sammen med innovatører og næringsliv kan finne gode løsninger til.

Jernbane, elektriske selvkjørende kjøretøy på veier og skip drevet fremover i kombinasjon med batteri og hydrogen der det lar seg gjøre er selvsagt. Men kan vi også vise verden at Norge tenker annerledes når det kommer til luftfart? Mindre fly med færre passasjerer og elektriske fly er ikke utenkelig om ti år. Samarbeid med til eksempel VY, Widerøe, Avinor, Volvo og andre kan sørge for enda høyere miljøambisjoner også hos produsentene.

Vi vil invitere forskere, eksperter og miljøorganisasjoner til en stor dugnad. Et annerledes OL kan også være et levende laboratorium for å utvikle nye og bærekraftige løsninger.

For å få til en bærekraftig utvikling av turisme må vi satse på å få økt trafikk i lavsesong. OL i Norge kan øke den internasjonale oppmerksomheten og utvikle helårsturismen.

Med målrettede tiltak for å markedsføre Norge som en vinterdestinasjon kan det gi muligheter for både verdiskapning og økt aktivitet i perioden november-april, som tradisjonelt er lavsesong i markedet.

Få, men langvarige reiser er bærekraftige!

Det skal arrangeres mange store konferanser og idrettsarrangement på veien mot OL i 2030 – og det skal arrangeres mange store arrangement også etter de tre ukene OL blir avholdt. Special Olympics, Deaflympics, forskjellige Verdenscuper innen vinteridrett og store mesterskap i sommeridretter kan være med på å øke arrangementskompetansen rundt om i Norge. Gjør hele idretten en innsats hvert år frem mot OL utgjør dette en stor forskjell skulle vi arrangere et så stort arrangement om 10-15 år.

Ikke alle vet at Norge er helt i front internasjonalt på utvikling av medieteknologi. Hver dag leverer vi grafikk og konsepter til store idrettsarrangementer og TV-sendinger over hele verden. Med en langsiktig satsing vil vi kunne heve det teknologiske nivået og tilby en bedre mediedekning, og ny næringsutvikling.

For samfunnet vil det bety varige verdier i kompetanse og teknisk infrastruktur som igjen gir grunnlag for ny næring og nye arbeidsplasser. Dette gjelder også sikkerhetsteknologi hvor man samler inn data fra kameraer og sensorer som skal tolkes fra en teknisk plattform.

God og opplevelsesbasert mediedekning minsker behovet for transport og overnatting, gjør lekene mer attraktive for sponsorer og bedrer økonomien. Det er ikke et mål at flest mulig skal reise langt for å komme til Norge. Norsk teknologi skal sørge for at de som opplever lekene fra sofaen, bussen eller puben skal føle at de er tilstede på arenaen. De som kommer skal få oppleve en folkefest.

Et godt og annerledes OL må være en totalopplevelse for deltakere, tilskuere, funksjonærer og de som ser OL på TV.

Norge har et stort potensial for økt eksport av mat og drikke og de seneste årene har vi utmerket oss i internasjonale konkurranser med høyt nivå. OL kan derfor være et stort utstillingsvindu for norsk kultur, kunst, mat og drikke.

Kortreist mat som samtidig regnes som verdens beste, enten det er ost, cider eller potetburger, er både bærekraftig og økonomisk.

Alt dette er viktig for at Norge tar oppfyller sin rolle som en attraktiv vinterdestinasjon.

Skal OL arrangeres i Norge på idrettens premisser så er det en forutsetning at vinterlekene er rene leker. Fritt for doping, svart arbeid og korrupsjon. Hvis ikke dette lar seg gjennomføre bør man heller ikke arrangere OL i Norge. Disse negative sidene har lenge preget idrettens rykte og det er på tide å ta et oppgjør, og stake ut en ny kurs.

Hvis hele prosessen er åpen, og gode rutiner er etablert fra starten av, kan vi samarbeide om å innføre en nulltoleranse for korrupsjon og svart arbeid.

Med fokus på et nasjonalt og internasjonalt holdningsarbeid sammen med idrettsledere og organisasjoner kan vi sammen bli kvitt doping. Hvis alle gjør det de kan er ikke dette lenger en utopi.

Alt annet enn rene leker er uakseptabelt.